|
Om forestillingen |
|
|
|
Om forestillingen
Jente møter gut.
Ei kjærleikshistorie byrjar.
Men guten er ikkje den jenta trur.
I fire år besøker Johanna Tomas i fengsel. Kvar laurdag i fire år.
Han sit inne for væpna ran. Eit ran han gjorde etter at han trefte Johanna. Han trengde pengane. Det var siste gongen, for han skulle byrje eit nytt og anna liv saman med henne. Ja, han gjorde det for hennar skuld, seier han.
Kjærleiksrommet for dei to unge menneska er derfor besøksrommet i fengselet. Ein time ein gang i veka i fire år. Begge drømmer dei om livet som skal ta til på andre sida av fengselsmuren. Kjærleiken kan jo overvinne alt.
Malin Lagerlöfs stykke er realistisk og utan nokon moralsk peikefinger. Publikum blir invitert til å tenkje over kva kjærleik er, kva svik og fridom er. Og kan ein i det heile teke byrje på nytt?
Svenska Dagbladets kritikar skriv om stykket etter urpremieren i 2004: Rum för kärlek er berättelsen om varje slags kärleksförhållande, om frihet och fångenskap, solidaritet och svek. Det är kanonbra.”
|
|
 |
Teateranmeldelse av Judit Toth Sylthe i Romsdals Budstikke fra norgespremièren 13. oktober 2007
Når jeg går i teater, konsert, kunstutstilling, kino eller hvilket som helst form for kunstopplevelse ønsker jeg å bli forført. Med forførelse mener jeg ikke den negativt ladete, hodeløse tilstanden som assosieres med kjærlighet, men en fascinasjon, en henført innlevelse og et engasjement som inspirerer til videre refleksjon og ettertanke.
|
|
|
Kveldens teaterforestilling «Et rom for kjærlighet» var en slik forførelse, den engasjerte, fascinerte, og inspirerte til videre diskusjoner og ettertanke. Handlingen dveler ved to klassiske problemstillinger; kan et menneske forandre seg, og kan vi leve opp til våre idealer? Det er på en måte et uvanlig trekantdrama som utspiller seg mellom moren og Tomas på den ene siden og mellom Tomas og Johanna på den andre. Johannas naive, fordomsfrie og tillitsfulle kjærlighet gir en mulighet for Tomas til å unnslippe hans gamle tilværelse. Johannas mor er i utgangspunktet et tolerant, fordomsfritt og idealistisk menneske. Gjennom sin datters kjærlighetsforhold blir hun konfrontert med at idealer er noe vi lager for andre. Når vi møter utfordringen i vårt eget liv viser det seg nemlig at vi selv ikke klarer å leve opp til de idealer vi har skapt.
|
|
|
Malin Lagerlöf sitt stykke tar opp evig aktuelle moralske spørsmål på en nøktern, minimalistisk måte. Det er velskrevet, godt iscenesatt og velspilt. Forestillingen oppstykkes til korte scener, uten at dette avbryter handlingen og dramatikken i stykket. Dette skaper tvert imot naturlige høydepunkter og forventninger. Carl Morten Amundsens regi er stram og forklarende, uten å være masete eller søtladen. Den gjør oss i stand til å være upartiske. Vi observerer dramaet som kjølige realistiske tilskuere uten å bli påvirket til å ta stilling i Tomas’, Johannas eller morens favør. Scenografien er enkel og samtidig assosierende, og løser sceneskiftene bra med bakgrunnsbilder som passer utmerket til musikken. Den varierer med stemningene, fra problemløs popmusikk ved stykkets start til minimalistisk techno og samtidsmusikk når dramatikken stiger.
|
|
|
Gjennom hele stykket er det et vellykket samspill mellom dramaturgi, scenografi, musikk og farge/lyssetting som skaper god teateropplevelse. Samspillet mellom de tre skuespillerne fungerer utmerket, Valborg Frøysnes rører oss med sin menneskeelskende glade blåøydhet, Håkon Moe er troverdig i sin søken etter forandring i livet. Vi kjenner oss også igjen i Anitra Terese Eriksens morsskikkelse som slites mellom det ideelle og det realistiske.
|
|
|
Dette er god, gammeldags moralsk teateroppsetning i ordets beste forstand, som trolig vil fungere utmerket for målgruppa, og fortjener også flere visninger til «vanlig » teaterpublikum både, i Molde og i distriktet for øvrig. Uansett alder og sosial tilhørighet trenger vi alle å bli minnet om at tillit er en kostbar vare, man kan miste den bare en gang. Tross dette er stykkets utfall optimistisk. Vi kan lære av våre feil, og alle har et forbedringspotensial som man kan lykkes med etter hvert som man frigjøres fra sin forhistorie!
|
|
|
|
|
|
| |
